I de siste årene har jeg vært så heldig å arbeide på arbeidsplassen Bydelenes Produksjonstjeneste AS (ByPro). En bedrift der arbeidsglede har et stort fokus. Men hvordan skal de klarer å spre den unike arbeidsgleden de skaper i bedriften?

Litt om ByPro, og deres formål:

Å tilrettelegge arbeidsmarkedstiltak med arbeidsplasser for yrkeshemmede fra Oslo. Målgruppen er primært personer med moderat utviklingshemming og andre som mottar trygd eller attføring og ikke har egnet dagtilbud.

Grunnlaget for sysselsettingen skal baseres på fremstilling av varer og tjenester på det ordinære marked.

Sysselsettingen skal bidra til at den yrkeshemmede kan få utvikle og bruke sine ressurser på en meningsfylt måte.

Produksjonen som skapes er alt fra pakking, kopiering, enkel montering – til å lage kunstglass produkter av høy kvalitet.

Etter å ha vært en del av ByPro i noen år nå, har jeg merket at et av mantraene er at man skal skape arbeidsglede og være stolt over den jobben en gjør. Ofte sier folk som besøker bedriften at det er en god kultur og det vises at alle trives. Men hvordan klare å kommunisere dette utad til omverden? Det er det jeg i dette innlegget skal fokusere på: Hvordan kan ByPro på en best mulig måte få kommunisert akkurat dette gjennom sosiale medier?

Men først litt om ByPros interessenter

Jeg vil si at interessentene til ByPro vil være brukerne (også kalt for arbeidstakere), arbeidsledere, administrasjonen, foreldregruppe, kunder, styret, ulike samarbeidspartnere/- interesseorganisasjoner og Oslo kommune.

Kjær Hansen (2006) definerer én interessent slik:

Med interessent eller stakeholder mener vi alle bedrifter, organisasjoner, myndigheter, interessegrupper og enkeltpersoner som virksomheten direkte eller indirekte er avhengig av, og som også direkte eller indirekte er avhengig av virksomheten.

Alle disse ulike interessentene har ulike forventninger til hva ByPro skal levere. Kundene forventer nok at produktene skal være kvalitet og gjøres på en effektiv måte, mens foreldre/foresatt-gruppen forventer nok at brukerne skal trives og ha en personlig utvikling og mestring på jobben.

Bedriften forteller meg at de bruker lite på markedsføring. De har langsiktige avtaler med sine kunder og har god inntjening.

Selv om ByPro er flinke til å jobbe med sitt marked, mener jeg at de kan skape en enda større og god relasjon til både kunder og foreldre/foresatt-gruppen via Facebook.

Hvordan ByPro bruker Facebook i dag

ByPro har i dag ikke mer enn 100 følgere på Facebook. De får rundt 5-10 likes på hver post. Postene kan være alt fra bilder fra naturen utenfor lokalene, til innlegg som viser produksjonen, eller møter med ulike politikere. De poster rundt 1-2 ulike innlegg i uka.

Jeg mener at de må få flere følgere. Nevner mer om dette senere i innlegget.

Tall fra Ipsos viser at i 1. kvartal 2016 var det 3 195 000 som hadde profil på Facebook, og 85% av de brukte Facebook daglig. Basert på dagens nivå av følgere, så har ByPro et forbedringspotensial for å nå enda flere følgere.

Hva kan gjøres for å bli bedre på Facebook?

Forbes trekker frem 5 tips du kan bruke for å forbedre Facebook siden din:

1. Skap verdi 

Ikke post unødvendige innlegg på Facebook siden. Det kan tenkes at det ikke er mange som er interessert i at man går i dybden på alt. Prøv heller å kombinere poster der du viser bedriftens ulike sider med innlegg fra tredje parter som blogger, kronikker andre linker. Her synes jeg ByPro gjør en god jobb. De går ikke for mye i dybden i innleggende, akkurat passe slik at det blir interessant. De poster også innlegg fra andre blogger og organisasjoner som har en tilknytning til ByPro.

2. Vær strategisk med bilder 

Don’t post stand-alone photos of your products or services. Show them being used by happy, satisfied customers. Also, make it easy for fans to tag photos of their own, wherever they use your product or service, and share these as well. – Sitat hentet fra Forbes.com

Det er her jeg mener ByPro bør rette sitt fokus mest på. Jeg kommer til å komme tilbake til dette senere i innlegget, på hvordan de kan bruke bilder bedre strategisk.

3. Unngå lange poster

Du bør ikke ha innlegg over 250 tegn, hvis du vil at følgerne dine skal lese hele posten. Facebook er som en jungel der det blir postet mange innlegg, altså en hard konkurranse for å få oppmerksomheten fra Facebook brukere. Jeg synes ByPro har akkurat passe lengde på innleggende sine.

4. Fokus på å skape engasjement 

Prøv å poste innlegg der følgerne dine vil gi tilbakemeldinger, gi en tommel opp, men ikke minst få de til å involvere seg i bedriften og hva bedriften står for. Jeg vil si at ByPro gjør en god innsats på dette området. Selv om de ikke har mange følgere på Facebook, klarer de likevel å få en nokså høy prosentandel til å engasjere seg i innleggene. Uansett bør man være obs på at det ikke alltid teller hvor mange likes man får. Det kan hende at det er de samme som liker hvert innlegg. Man burde ikke gjøre seg selv blind på hvor mange likes man får. Da bør man bli mer målrettet for å skape mer engasjement hos de man ønsker.

5. Vær som en venn, ikke som en bedrift 

Facebook er en arena der vi brukere deler våres private liv. Dette gjelder for så vidt også bedriftssider på Facebook. Jeg synes ByPro kan vise en personlig side av bedriften. Dette er også noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget.

Hvordan ByPro kan vise arbeidsglede på Facebook

Jeg mener at ByPro kan bli bedre på lage et innhold som viser deres arbeidsglede og stolthet fra arbeidshverdagen. Det er allerede noen bilder som viser brukerne som jobber, men bildene får ikke dette godt nok fram.

Jeg savner bilder som gir et mer personlig preg. De har allerede noen bilder som viser dette, slik som bildet under. Men dette er foto fra brosjyrer og på hjemmesiden. Men altså ikke på Facebook.

Det er slike bilder jeg savner, som jeg mener ByPro burde poste flere av. Men det skal nevnes at noen av arbeidstakerne er umyndiggjort, da trenger man tillatelse fra foresatte eller verge. Dette er nok en av grunnene til at det ikke har blitt postet flere bilder som viser ansiktene. Jeg har forstått at bedriften nå er på vei for å løse opp i denne problemstillingen, at de får samtykke til å poste foto fra de fleste av arbeidstakerne. Uansett så er det alltid viktig å tenke på personvernhensyn og nettvett.

Når man viser arbeidstakerne i arbeid, og ikke bare produktene, viser man blant annet til foreldre/foresatte-gruppen, at ByPro oppfyller kravene virksomheten har med tanke på at ByPro nettopp skal være en plass der arbeidstakerne får utfordret seg og har et velfungerende tilbud å gå til. Det er ikke minst viktig for å få nok søkere/arbeidstakere til ByPro, selv om de har flere på venteliste. Når personer som har behov for tilrettelagt arbeid og søker en VTA- arbeidsplass vil jeg tro at de søker informasjon fra tilsvarende bedrifter gjennom sosiale medier. I Oslo finnes det flere andre VTA- tiltak. Det er med andre ord en konkurransesituasjon mellom disse bedriftene. Derfor bør ByPro være bevist på å få kommunisert sin arbeidsglede blant de ansatte på en best mulig måte gjennom sosiale medier – ikke bare gjennom sin hjemmeside og brosjyrer.

Etter min mening kan også sosiale mediebruken på Facebook påvirke positivt inn på forholdet mellom ByPro og Oslo kommune. Hvis ByPro får personer fra bydelsadministrasjonen og/eller fra Byråds avdelingen for næring og eierskap (som ByPro ligger under) som følgere, vil de se at støtten ByPro får fra kommunen, går til noe fornuftig. Det vil muligvis også få Oslo kommune til å bli motivert som en aktiv og stolt eier. Gode foto begeistrer – alle vil spille på lag med noe som er positivt og som viser til stolthet og arbeidsglede, osv. Det å dele en lenke vil også føre til et større engasjement.

Men uansett er det bra at ByPro poster bilder. Det har seg nemlig slikt at bilder skaper mer engasjement enn hvis man eksempelvis hadde delt en lenke (for eksempel til en artikkel på deres egen nettside).

Men hva med Twitter?

ByPro bør også vurdere å satse på Twitter, siden det er mange samfunnsengasjerte inne på Twitter – sikkert mange som er opptatt av alt det arbeid som blir skapt i disse VTA- bedriftene som ByPro. Forøvrig en viktig samfunnsdebatt – det å sikre at yrkeshemmede får et meningsfullt arbeid. Men, jeg mener Facebook gir et mer personlig preg enn det Twitter gjør. Det å spre arbeidsglede på Facebook er en bedre kanal enn på Twitter. Passer bedre for ByPro sitt budskap og format.

Å vise samfunnsansvar

ByPro kan også utnytte andres bedrifters ønsker og søken etter å vise samfunnsansvar. Det å ta et samfunnsansvar og vise til sosialt entreprenørskap blir nå mer og mer aktuelt og er ofte fremme i media. (Magma). Det fører ganske sikkert ofte til at disse bedriftene oppnår en positiv profilering og assosiasjoner av deres bedrift og produkter. Dette kan med andre ord bli en vinn-vinn situasjon.

Jeg anbefaler ByPro til å spille mer på lag med deres kunder. Det å dele på Facebook alle de gode historier rundt samarbeidet og oppdragene som de har med disse bedrifter/kunder. ByPro kan eksempelvis legge ut på Facebook der de viser mange av de vellykkete arbeidsoppdragene, hva bestod arbeidet av, hvem var med på jobben, etc. Kundene får vist at de støtter en VTA-bedrift og dermed er med på å gi ByPro sine arbeidstakere en meningsfull arbeidsdag og med mye arbeidsglede.

I tillegg vil kundene gjennom sitt samfunnsansvar også få større mulighet til å bygge opp sin egen merkevare og styrke sine relasjoner til deres interessenter. Omgivelsene deres igjen vil se positivt på dette, som eksempelvis ved nyrekruttering av ansatte, og samarbeidspartnere. (Apeland 2010)

Da vil ByPro også få vist potensielle nye kunder at de utfører ulike tjenester. Jeg merker bare med meg selv, når jeg er usikker på hvilken tjeneste eller produkt jeg skal kjøpe, tar jeg alltid ett søk på internett først. Det å vise til et godt inntrykk og gode historier av seg selv på nettet – tror jeg vil føre til at flere kunder vil bruke ByPro.

 

Øvrige kilder:

Forelesninger til Cecilie Staude og Svein T Marthinsen på Høyskolen Kristiania

Administrasjonen ved ByPro

ByPros egen brosyre høsten 2015

Nils Apeland: Det gode selskap – omdømmebygging i praksis. 2010